Rolf Jacobsen

1907-94, født i Oslo, lyriker. Jacobsen var en av de viktigste norske lyrikerne i det 20. århundre. Han innlemmet fabrikken og storbylivet i norsk poesi og er en av våre første modernister. 
Jacobsen debuterte i 1933 med samlingen Jord og jern, og ble raskt en representant for en ny generasjon og en ny type diktere. 
Hans andre samling, Vrimmel, kom ut i 1935. Deretter hadde han et 16-års opphold før neste bok Fjerntog (1951). Den ble etterfulgt av Sommeren i gresset (1956), Brev til lyset (1960), som han fikk Kritikerprisen for) og Stillheten efterpå (1965). Fra slutten av 50-tallet antar Jacobsens dikt et mer forbeholdent og komplekst syn på storbylivet, teknikk og konsumentsamfunnet. 

TELEGRAFISTEN AV HAMSUN

Fortellingen er i en liten bygd på nordlandskysten rundt 1800-1900. Her møter vi drømmeren og oppfinneren Ove Rolandsen  en tidløs eventyrer,  full av lidenskap og livslyst. Ove Rolandsen oppfinner et nytt og forbedra type fiskelim som han skal bli rik av, slik at han kan gifte seg med Macks datter, Elise. Elise går inn i et ekteskap med kaptein, fordi det kan hjelpe faren med videre forretninger. Mack føler at hele sitt imperium er trua. Folk på gården er i ferd med å miste respekten for ham, og det haster med å besette formuen og makta. Rundt disse tre sentrale skikkelsene forgår det et yrende liv av fiskere, tjenestefolk, handelsmenn og geistlige gir mye jobb for presten. Jomfru Van Loos ser i Rolandsen en framtidig ektemann, mens prestefrua opplever en siste glimt av lidenskap sammen med Rolandsen før hun dra av sted.

Ove Rolandsen har det tøft økonomisk, og får ikke lån hos direktør Mack. Ove har funnet opp er nytt og bedre fiskelim enn det Mack lager, og trenger penger til testing av fiskelimet. Ove sjarmerer også Mack sin datter, Elise Mack, og det fører til frustrasjon. Da den nye presten og prestefrua kom til bygda, er Ove Rolandsen full, og tar helt av. Ove Rolandsen er en eventyrfigur full av livslyst og lidenskap. Da Mack sin livsforsikring og 200 daler blir tatt av en røver midt på natta, utlover Mack en penge sum på 400 daler til den som finner røveren. Ove lyver og sier det var han, dermed får han 400 daler. For disse pengene sender Ove fiskelimet til testing i Berlin. På slutten av filmen får Ove meldinga fra Berlin at fiskelimet hans er bra, da drar han til Mack og gir han et 24 timers tilbud som ender med at de inngår en avtale om at de to kan drive fiskelimfabrikken sammen, med Rolandsen sin nye og bedre fiskelim.

Er telegrafisten en typisk Hamsun fortelling?

Telegrafisten er en typisk Hamsun fortelling fordi han tar med karakterer i fortellingene som skiller seg ut fra andre fortellinger. Karakterene i fortellingene hans bemerker seg med spesielle trekk, og de gjør spesielle ting som for eksempel i Svermer der han drar på en øy og blir der par dager og spiser råfisk. Det at det er seler han snakker med gjør det hele litt spesielt. 

Sigbjørn Obstfeld

Året 1866 ble Sigbjørn Obstfield født. Han ble født i Stavanger og var en norsk forfatter. Han oppholdte seg i USA fra 1890 til 91 og debuterte som lyriker i 92 med to dikt. 1893 sendte han ut en samling dikt, som straks, som vekte oppsikt pga sin dristige form. Han publiserte flere dikt i aviser og tidsskrifter, men utgav også prosa-arbeider: Fortellingene To novelletter i 1895, romanen Korset 1896, skuspillet de røde draaber 1897. Skuspillet om vaaren 1898. Enakteren Esther ble trykt i samtiden 1899. En præsts dagbog 1900.. I 1903 ble det utgitt et bind med etterlatte skrifter med ting fra dagboken hans som han skrevi usa. I 1917 kom det en utgave skrifter i 2 bind, men først en trebindes utgave fra 1950 som gir et fullt bilde av forfatterskapet. Samlede skrifter ble utgitt i 2000 i forbindelse med 100 årsdagen. Obstfelder er den fremste representant for en tidlig modernistisk lyrikk i Norge, og som sådan har han øvd en veldig innflytelse på senere norsk lyrikk. Han brøt med «rimtvangen» og de faste versemålene og hans «frie vers» er utpreget musikalske. I sine dikt uttrykker han ofte en følelse av angst, ensomhet og fremmedgjøring samtidig som han formidler religiøse lengsler. Hans poesi blir ofte betraktet som en litterær pendant til Edvard Munchs ekspresjonistiske billedkunst.

Hodejegerne

Roger Brown er bare 1,68, han jobber som hodejeger. Han ser på seg selv som den beste i Noreg, i å finne og anbefale dei rette folka til dei rette stillingene. Han er gift med Diana, ei dame som han mener er alt for god for han. Ho har lojalitet og høgde, de kvalitetene Roger mangler. Han forstår ikkje kvifor hu elska ein som bare er 1,68 høgd. Roger meiner høgde er det som skal til for å lykkas i livet. Centimeterne han mangler tar han igjen ved sine taleferdigheter.  

Roger Brown tenar mykje penger og med en dyrt hus i Oslos Voksenkollen og med sin kjempe dyre volvo, og det dyre galleriet Diana fikk, er det vanskelig å slippe pengene til. Det er Diana som koster penger. Med Roger sin dårlege samvittighet får han til å kjøpe dyre gaver til Diana. Grunnen er at Diana har lyst på barn, men det har ikkje Roger, fordi han er redd for at Diana skal elske barnet meir enn han. Derfor gav han henne et fint hus, gaver og kunstgalleriet. Det ble fort høykostnader, og han har hørt at han kan gå konkurs om han forsetter som han gjør. Roger løyser denne pengekrisa med å stele kunst . Med hjelp av Ove Kjikerud som arbeidar i Tripolis, stel de kunst frå Tripolis kundar. Ove slår av alarmen, Roger går inn med eit kopi av maleriet og bytter.  

Pengeproblemet starter å løyse seg når Diana introduserer Roger for Clas Greve. Clas Greve er den perfekte kandidat for sjefsstillinga i selskapet Pathfinder. Clas Greve er høg og har arbeidserfaringer. Det gjør det enda bedre at Clas er eier av det berømte og verdifulle Rubens-bildet, det kaledonske villsvinet.

Ove ordner Roger inn i leiligheten for å stele bildet, men der kom Roger på å tenke på fremtiden med barn. Roger ringer Diana, men da han ringte, var det en ringelyd i leiligheten. Det var Dianas telefon. Han Vart rasande på Diana, og valte ikkje seie noko til hu.

Roger valte å ikkje gi jobben til  Clas Greve, og dermed fortelje det te til Diana. Hu forsto ikkje kvifor han ikkje anset Greve. Roger drar på jobben, men når han kjem ned i garasjen finn han ein daud Kjikerud i framsetet på bilen sin.  I det Roger skal ta å løfte Ove ut av bilen kjenner han noe spisst i setet. Det var en slags giftspiss. 

Jeg har valgt å jobbe med hodejegerne i min fordypningsoppgave

I min fordypningsoppgave skal jeg formulere forskjeller mellom bok og film, gi mine synspunkter og vinklinger.